Det er blitt romjul og tid for å se litt tilbake og litt fremover på sesongen. I skrivende stund ligger vi på 11.plass. Det er jevnt på nedre halvdel av tabellen, vi har like mange poeng som lørdagens motstander som ligger på plassen over oss. Seier på lørdag kan ta oss opp på 8.plass  og sluttspillplass. Jevnt kommer det til å bli helt til slutt. Ikke noe er bedre det. Det blir spennende, nervepirrende, moro, en stor opplevelse.

Hvordan er trenere, støtteapparat og spillere fornøyd sålangt?
Å ligge på nedre halvdel, og til og med litt nærmere bunnen enn midten er kanskje ikke det som får folk til å gå av hengslene, men med de forutsetningene vi har i forhold til de andre klubbene, er vi ganske fornøyde med poengfangsten hittil. Riktignok på nedrykksplass for øyeblikket, men det er så tett mellom lagene at seier i neste runde fort kan føre oss opp til sluttspillplass. Vi kan diskutere frem og tilbake om at vi kunne tatt poeng i den og den kampen, hvis om atte, dersom atte, men det at vi har fått med oss poeng i 5 jevne kamper, der en ball kan snu alt, skal vi være veldig glade for og utrolig fornøyde med. Vi har vist at vi kan vinne kamper på dette nivået og vi har også tatt en storskalp i den deilige hjemmekampen mot Elverum. Vi ligger i en god posisjon for resten av sesongen.
De fleste av våre spillere er helt ferske på øverste nivå. Det har derfor vært avgjørende at mange hevet seg fra i fjor og bærebjelkene har gått foran. Thomas Skoglund og Stian Mathisen har levert i de avgjørende kampene. Stian nevnes som rutinert, men har ikke hatt en viktig rolle på dette nivået før. Hittil har han levert kamper med høy klasse. Bård Egil Tobiassen har gitt oss enda mere kilo, trøkk og valgmuligheter i forsvar, skåret viktige mål fra distanse som vi har savnet, men kanskje det viktigste er at han hever nivået på hver trening. Egil Holmstad har fått til noen kanonkamper i angrep, men må jobbe med stabiliteten i denne fasen. Enorm fysikk og forsvarsspillet har blitt belønnet med juniorlandslagsuttak. Hardt og målbevisst arbeid lønner seg! Det er også veldig inspirerende at vi har 3 spillere i Knudsen, Bredesen og Nerem som stadig er aktuelle for ungdomslandslaget. Kleiven og Gorensek har tatt for seg i forsvar og vært ubehagelige å møte med sine fighteregenskaper. Forsvarspillet vårt er på høyde med de beste ligaen i forhold til innslupne mål. I tillegg har Thomsen og Vestbekken vist i enkeltkamper at de kan være med å leke. Det er også på sin plass å skryte av resten av gjengen som ikke har spilt så mye, som står på på hver eneste trening for å bli bedre og gjør laget sterkere.

Hva er vi ikke fornøyde med?
Naturligvis ønsker vi å lage flere mål. Jeg hører en del spekulerer i at det skyldes at vi bruker så krefter i det krevende forsvarspillet vårt. Jeg skal ikke avfeie det helt. Visst er det krevende å spille sånn som vi gjør, men jeg heller nok mer mot at forklaringen er mer sammensatt og kanskje at hovedgrunnen er en annen. I et par kamper har vi spilt noe mer defensivt, bla mot Bodø, uten at det ga oss flere mål i angrep (tap 23-19). Vi roterer en del på forsvarsspill og hvem som spiller angrep sånn at man skal orke, dette har heller ikke gitt merkbare resultater på flere mål. Når vi først snakker om krefter må jeg også nevnes at alle kampene der vi har tatt poeng har blitt avgjort de to siste minuttene og da er det hvertfall avgjørende at vi orker, og det har vi gjort i de aktuelle kampene. Dermed heller jeg mot at hovedforklaringen på angrepsspillet har med ferdigheter å gjøre. Det er for få spillere som kan utfordre motstanderen ofte på dette nivået. Alle kan det av og til, men varierer for mye underveis i kampene og fra kamp til kamp. De kampene hvor to eller flere spillere spiller på sitt maks nivå har vi poengmuligheter. Teknisk/taktiske situasjoner der man skal gjøre det beste valget, få frem ekstrem ferdigheter hvor skudd og finter kan sette forsvarsspilleren under press, overblikket som kan finne den ledige medspilleren i kontringsspillet. Dette er noe vi trener mest på, hver uke, men er også deler av håndballspillet som krever tid og modning hos den enkelte.

På sykestua har det dessverre vært hektiskt i høst. Støtteapparatet har aldri vært sterkere rundt fysioterapeut og kiropraktor, vi er med på et skulderprosjekt, ironisk nok må spillere ligge på gangen pga presset på sykestua. Her kommer en liten oversikt:
Jørgen Veiby, korsbånd.
Trym Bilov-Olsen, korsbånd.
Vetle Nerem, skulderoperert.
Simen Bredesen, brudd i rygghvirvel
Egil Holmstad, leggproblemer.
Ivan Kovacs, kneproblemer.
Desember har i tillegg vært svært hård med oss,
Emil Vestbekken, brudd i kravebeinet.
Bård Egil Tobiassen, strekk.
Thomas Skoglund, ryggproblemer.
Hans Aron Hammeren, skulderproblemer
Så og si hele troppen ute med sykdom og borte fra trening 1-14 dager. Dette gikk hadde nok litt mer å si for resultatene mot Drammen og Haslum enn vi først tenkte, men det var uansett ikke noe gøy å gå flaue av banen etter disse kampene. Heldigvis rappet vi med oss ett poeng mot Nøtterøy.

Foran kampen mot Bækkelaget:
Det er en ny situasjon for oss med kamp midt i romjula. Da er det bra at kamper er det morsomste. Kanskje kan det bli en god tradisjon ut av det. Bækkelaget har slitt mer enn forventet denne sesongen og ligger utsatt til sammen oss. Mye skader i starten og fortsatt skade på Hippe har vært mye av årsaken. I tillegg har forsvar og målvakt vært et stykke unna standarden fra de to tidligere sesongen. I forrige møte hadde vi de lenge på gaffelen før alt stoppet opp. Det har vi lyst til å revansjere 3.juledag. Mye av jobben ligger i å være gode i duellspillet spesielt mot Simen Strømberg, hindre de å lage mål på oss når vi er i ubalanse i returfasen, og ikke minst sette de avgjørende øyeblikkene selv og få flyt i vårt eget angrepsspil.

De 4 siste hjemmekampene har endte med poengfangst og vi vil gjøre alt for at det fortsetter. Alle som har sett disse kampene har ikke alltid fått sett god kvalitet, men for et drama man har vært vitne til. Det har vekslet frem og tilbake, det har vært spenning til siste sekund og LTH gutta har kriget og vist en enorm entusiasme. Det kan vi love å levere igjen til alle som kommer å ser på i Skedsmohallen kl 16, lørdag. Publikumsoppmøtet har også til tider vært bra og de som har vært tilstede har gitt oss god støtte. Vi håper at dere fortsetter med det og at enda flere vil hjelpe oss med å vinne kamper! Klarer vi over 1000 tilskuere i løpet av sesongen? Det hadde vært stort.

Til slutt vil jeg takke alle i støtteapparatet, styret, sponsorer og alle frivillige som hjelper til med å få hjulene til å gå rundt. Det har vært et stort løft for klubben denne sesongen, men husk at vi skal fortsette å utvikle oss!

God jul og godt nyttår til alle håndballvenner! Vi ses på kamp!

Mvh
Bjermis